De nye energikravene

Nye energikrav i Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK) er på plass fra 1. februar 2007, med en overgangsperiode frem til 1. august 2009 hvor man kan velge det nye eller det tidligere regelverket. De nye kravene vil redusere det totale energibehovet i nye bygninger med gjennomsnittlig 25 prosent. Samtidig som investeringsbehovet ved nye boliger (lenke til VG) øker med opp til kr 125.000,-

Ofte stilte spørsmål med svar til de nye energikravene

Etter 01.08.09 må alle følge de nye energikravene. Mange har forholdt seg til de nye kravene fra de ble lansert 01.02.07. Kravene er ikke bare skjerpet, men også innrettet på en nye måte. Spørsmål om tolkning av de ulike paragrafene dukker stadig opp.

• Les spørsmål og svar utarbeidet av Statens Byggtekniske etat her

Gode bygg og riktig energiforsyning

Fremtidens bygninger skal isoleres bedre i yttervegg, tak og gulv, og utstyres med langt bedre vinduer enn i dag. Å unngå kuldebroer og å oppnå god lufttetthet blir viktige energitiltak. De nye kravene fordrer stor nøyaktighet for å få til god nok utførelse. De nye reglene tar også utgangspunkt i at 70 % av varmen i ventilasjonsluften kan gjenvinnes og brukes til oppvarming.

Oppfyllelse av de nye energikravene kan dokumenteres på to ulike måter:

1. Det kan vises at spesifikke energitiltak er oppfyllt. Det går an å omfordele, gjøre én del bedre, en annen dårligere, så lenge det totale energibehovet ikke øker.
2. Energibehovet til bygget beregnes etter norsk standard NS 3031. Det skal vise s at byggets energibehov ligger under fastsatte energirammer i forskriften.

En viktig del av forskriften er krav om at alle bygninger skal lages slik at cirka halvparten, og minimum 40 prosent, av varmebehovet kan dekkes av annen energiforsyning enn elektrisitet og fossile brensler. Dette gjelder både varme til luft og til varmtvann. Typiske løsninger for å oppfylle kravet kan være varmepumper, nær- og fjernvarme, solfangere, biokjel, pelletskaminer og vedovner. Det gis unntak for bygninger med særlig lavt varmebehov eller i tilfeller der kravet gir merkostnader for forbruker over hele byggets levetid.

I konsesjonsområder for fjernvarme, der kommunen har fattet vedtak om tilknytningsplikt etter plan- og bygningsloven § 66a, skal bygget tilrettelegges slik at fjernvarme kan nyttes.

• Klikk her for en minipresentasjon av de nye TEK-forskriftene

Hva skjer med boligprisene?

Utviklingen i boligprisene sammenlignet med prognoser har mildt sagt vært sprikende for 2009. Den ene eksperter sier det ene, mens en ny ekspert dagen etter sier det motsatte. Ser man kun på statistikken for Norge er tallene entydige. Norge er igjen "bakvendtlandet" i europeisk sammenheng. Men kan egentlig alt gå an?

Statistisk utvikling boligpriser 2009
Her finner du boligprisstatistikk for august 2009 utgitt av Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) og Eiendomsmeglerforetakenes Forening (EFF).

Statistikken er utarbeidet av ECON Pöyry basert på tall hentet fra FINN.no.

* 2,9 prosent høyere enn i juli.
Korrigert for sesongvariasjoner var prisene 0,7 prosent høyere enn i juli. Både den faktiske og den ”underliggende” prisutviklingen er dermed positive. Det at den sesongkorrigerte prisendringen er mindre enn den faktiske betyr at prisene i august normalt utvikler seg sterkere enn i en gjennomsnittsmåned.

* 4.6 prosent høyere enn i august 2008.

* Like høye som i toppmåneden august 2007.
Korrigert for inflasjonen er prisene nå 6 prosent lavere enn de var i august 2007.

* 206 prosent høyere enn i toppåret 1987.
Korrigert for inflasjonen er prisene nå 76 prosent høyere enn de var i 1987.

* 337 prosent høyere enn i bunnåret 1992.
Korrigert for inflasjonen er prisene nå 208 prosent høyere enn de var i 1992.

Prisvekst siste måned og siste 12 måneder. Prosent.
Eneboliger, delte boliger og leiligheter

Prisene endret seg ulikt for de forskjellige boligtypene fra juli til august:

• Prisene på eneboliger steg med 3,8 prosent fra juli til august, og var 3,1 prosent høyere i august 2008. Siden bunnivået i 1992 har prisene økt med 273 prosent.
• Prisene på delte boliger steg med 5,5 prosent fra juli til august, og var 4,7 prosent høyere enn i august 2008. Siden bunnivået i 1992 har prisene økt med 326 prosent.
• Prisene på leiligheter steg med 2,3 prosent fra juli til august, og var 5,1 prosent høyere enn i august 2008. Siden bunnivået i 1992 har prisene økt med 385 prosent.

Boligprisene MÅ(!) kraftig opp
Videre uttaler sjeføkonom Jan Andreassen i Terra-Gruppen at boligprisnene MÅ kraftig opp?!? Dette for å hindre at det bygges for få boliger som igjen skaper risiko for en kraftig prisoppgang lenger frem, mener han.
Boligmarkedet vil bli et alvorlig samfunnsproblem dersom boligprisene ikke stiger, frykter sjeføkonom Jan Andreassen.

Boligprisene har steget for mye
For å toppe det hele og gjøre forvirringen total sier nå sentralbanksjef Svein Gjedrem at boligprisene for 2009 har steget for mye og at noe må gjøres. Gjedrems løsningen? Gjøre det dyrere å eie egen bolig.

- At renta skal opp er det ingen tvil om (selv om Gjedrem nå sier at det ikke er helt sikkert...) Spørsmålet er bare hvor mye. Om vi skulle se en dobling i forhold til dagens rentenivå, hva skal man tro om boligprisene da?

"Dr. Doom" advarer mot norsk boligboble!
Nouriel Roubini frykter en norsk boligboble vil ta form dersom politikerne ikke handler raskt.
Professoren kjent som «Dr. Doom» etter å ha spådd finanskrisen, ser flere alvorlige utfordringer i norsk økonomi. Les mer her!

Vi tror ikke prisene vil stige ytterligere for 4. kvartal 2009 og at vi totalt for året 2010 vil se et fall i boligpriser.

Derimot antar vi videre at 1. kv 2010 vil gi en økning i boligpriser.
Dette er en naturlig økning da vi historisk sett alltid har en økning på nyåret. Denne økningen flates ut mot sommeren og faller tilbake 3. og 4. kvartal 2010.

Hovedårsaken for denne antakelsen er at arbeidsledighten stiger og det samme gjør også renta.

(Edit 01.01.2010)
Men! Det finnes jo alltid er men...
Det igangsettes pr nå alt for få nye boligprosjekter i Norge samtidig som om behovet for nye boliger øker i en raskere takt enn dagens utbygging. Dette gir mangel på en nødvendig vare og da kan vi igjen gå inn i en ny prisspiral. Mangel på vare gir unaturlig høy pris. Enkelt og greit!

Nå er nok både Gjedrem, stat, kommuner og bransjen bevisste på dette. En slik utvikling er også uheldig for landet. Fagmann.no Blogg tror derfor det offentlige vil delfinansire nye byggeprosjekter i økende grad slik at vi som nasjon skal unngå en boble basert i en mangel på selve varen.

Derfor konkluderes min påstanden med et mulig fall (les korrigering) av boligpriser for 2010 og kanskje også godt inn i 2011.

Vårt tips: Om du har råd til å bygge nytt hus selv så gjør heller det. Jeg er redd de som kjøper seg en brukt 1. kv 2010 vil gå på en lei smell rundt juletider! Fakta er at det nå igangsettes for få nye prosjekter. Utbyggerne sitter på vent til bedre tider. Og det betyr at du har gode kort på hånden!
- Få informasjon om hvordan du inngår beste handel om du ønsker å bygge nytt hus - Les mer!

Andre artikler om samme tema:

• Dagbladet
• Dagbladet
• Dagbladet
  
• VG
• VG
• Dr. Doom advarer
  

Hva er dine meninger og den (unaturlige?) veksten i de norske boligprisene for 2009 og utviklingen ett år fram i tid?

Prøv vårt byggforum

Anbud fra håndverker

Lær om anbud hos fagkilden.no
Anbud er et ord som benyttes mellom leverandører, man kan gi et anbud til en oppdragsgiver ved at en enten har vært på befaring på et prosjekt som skal utføres, eller fått en forespørsel direkte med beskrivelsen av prosjektet. Anbud gis til en oppdragsgiver hvor flere aktuelle leverandører kan konkurrere og gi sine anbud samtidig. Ut i fra beste anbud som gis, velger oppdragsgiveren hvilket anbud som tilfredsstiller kravene som ønskes og gir tilslag på det anbud som han finner mest interessant. I noen tilfeller opplever du at ditt anbud blir foretrukket og du får tilslag og kan utføre prosjektet. Andre ganger kan det være en konkurrent som får tilslag på sitt anbud.

• Legg ut gratis anbud på fagkilden.no

Hvordan skrive et godt anbud
Å skrive anbud er ganske enkelt, men det er viktig å beskrive anbudet godt. I denne artikelen skal Fagkilden vise hva man bør ha med i ett godt anbud. Du trenger ingen store fagkunnskaper når du skriver anbud. Er du nøye med beskrivelsen så vet håndverkeren hva han skal gi tilbud på.

1. Beskriv størrelse
2. Beskriv kvalitet
3. Beskriv tidsperktiv
   

Beskriv størrelse
Det er viktig å få med seg hvor stort oppdraget er, både i antall kvadratmeter og forskjellige avstander. Er det for eksempel snakk om en mur eller lignende ta med hvor lang den skal være og høyden. Beskriv også eventuelle hindringer som håndverkeren må være obs på.

Beskriv kvalitet
Ta med hvilke materialer som skal brukes, skal det flislegger eller brukes belegg. Ta også med om det skal være andre produkter med i anbudet. Skal det monteres nye lamper, dusjkabinett etc etc.

Beskriv tidsperspektiv
Beskriv når håndverkeren kan sette igang, skriv også hvor lang tid du ser for deg at oppdraget skal ha. Skriv også når på døgnet det passer best og om det er noen datoer det passer dårlg.
Diverse
Ta flere bilder av prosjektet, send disse med til de som skal regne på anbudet. Har du tegninger og annen dokumentasjon send dette også.

Eksempler på anbud
Her kan du se en rekke eksempler på forskjellige anbud og utformingen av dem;

• Eksempel snekker,
• eksempel tømrer,
• eksempel elektrikker,
  
• eksempel rørlegger,

• Legg ut gratis anbud på fagkilden.no